Jeg prøver å late som...

... om jeg ikke tenker mye på timen jeg skal ha fredag. Jeg prøver å late som om jeg ikke har nedtelling. Jeg prøver å late som om jeg ikke er det minste bekymret. Jeg prøver å late som. Og må vel bare innrømme at det ikke funker helt 100%...

Jeg tenker mye på fredag. Jeg har nedtelling. Jeg er bekymret. Muligens helt uten grunn. I all fall sånn fysisk sett. Men så er det alle de rare tankene som surrer i hodet mitt innimellom. Sånne "tenk om..."-tanker. Og "hva hvis..."-tanker. En del av meg vet det er dønn bortkasta energi. For alle disse tankene roter rundt og rundt ting jeg ikke har mulighet til å vite noe som helst om ennå. Før fredag. *geeh...* Så det er kanskje ikke så rart at jeg tenker mye på fredag. At jeg har nedtelling. Og at jeg er bekymret.

Jaja, om 36 timer vet jeg forhåpentligvis litt mer. Og kanskje gliser jeg til og med fra øre til øre, og svinser ut døra hos legen - med UL-bilde av vårt lille Mirakel i hendene...