Bloggens siste innlegg

Dette blir bloggens siste innlegg. Jeg kommer til å lukke den i løpet av et par dager.

Men aller først: Tusen takk for alle de gode tankene dere har sendt meg og oss. Det har gjort godt. Det er godt å dele gleden - og sterkt å dele sorgen.

I dag har vi tilbrakt hele dagen på sykehuset. En lang dag med mye venting. Vi fikk beskjed om å møte opp i 9-tiden, men først kl. 14.30 ble jeg trillet ned på operasjonssalen... Vi tapte konkurransen med mer akutte operasjonsbehov - naturlig nok. Men, likevel har dette - alt i alt - vært en grei dag og en god opplevelse. Jeg har følt meg både sett, ivaretatt og tatt på alvor, og det var godt å oppleve et positivt møte med sykehuset. Innimellom tok jeg meg selv i å flire, for det var mye som føltes ganske surrealistisk... Den utrolig lekre sykehusskjorta, den merkelige følelsen når jeg ble trillet i sykehussenga gjennom den ene korridoren etter den andre, de snodige minuttene på operasjonsbordet - før jeg svisj ble borte vekk... I det hele tatt, en ganske merkverdig opplevelse for en som aldri har vært en sånn pasient før.

I kveld blir det naturlig nok en rolig og stille kveld...

Det har vært noen tunge dager, dette. Men samtidig kjenner jeg at jeg er sterk. Jeg er sterk nok både til å se opp og frem, og til å våge å være her og nå, både i det vonde og vanskelige og i de gode øyeblikkene. Og så er det godt at vi faktisk er to om dette.

Takk for følget i bloggen. Nå lukkes denne døra. Og så får vi se om det åpner seg en ny snart - med det den måtte bringe med seg.