Fredag 30. mai

5+5
Dagen derpå. Den vanskelige kaosfølelsen fra i går, er heldigvis ikke på langt nær så sterk lenger. Jeg begynner å finne igjen den gode følelsen, tryggheten, roen. Jeg er gravid, for pokker! Og når jeg lukker øynene og kjenner etter, så kjennes det pokker så godt! Kroppen min forteller meg fortsatt med klare signaler at det er noe som skjer inni meg.

De forrige gangene jeg har vært gravid, har jeg vært så usikker på alt. Jeg følte meg så avhengig av gode råd og sånt fra ekspertene. Nå kjenner jeg at tanken på eksperthjelp ikke er beroligende, men heller stressende. Jeg tror nemlig at jeg skal våge å tro på den gode magefølelsen. Jeg vil ikke være sykelig gravid. Jeg vil være så normal som mulig. Stole på at naturen gjør jobben sin.

Så jeg har bestemt meg for å sitte litt på gjerdet. Mailen til sykehuset er sendt, og får jeg svar fra dem med tilbud om time, så takker jeg nok ja til det. Men jeg har også sendt en timebestilling til en privatklinikk i Tønsberg som heter Meg og Magen. Så kanskje får jeg time der? Og kanskje velger jeg det i stedenfor sykehuset. Eller så er det mulig at jeg ikke får svar fra noen av dem, og da blir jeg bare sittende på gjerdet, jeg. Og dingle litt med beina.