Ja, hva skjer??? Etter nok en uke uten tegn til mens, sånn bortsett fra mensmurringer og småverk i ryggen, så måtte jeg bare ta en ny test. Det er jo ikke mer enn en liten uke siden sist jeg testet - og konkluderte med at livet suger. Og nå sitter jeg her med en positiv test i hendene.
Det er tirsdag og jeg skal til Åshild i dag. Og det første jeg tenker på når jeg våkner, er: "Jeg tester. Jeg har jo en haug med ubruke - og helt sikkert bortkasta tester liggende, så hvorfor ikke bare svi av en til og få det endelig bekreftet - svart på hvitt - at jeg nok en gang lar meg lure av falske tegn og ustabil syklus. Og med Åshildtime foran meg, så har jeg iallfall en skulder å gråte på når jeg sitter der med nok en negativ test.
Ole Petter har allerede reist på jobb, og jeg tusler ut på badet, finner frem tissekoppen min og gjør det som må gjøres. Fjerner hetta på testpinnen, setter den ned i koppen og gjør det jeg er aller dårligst på her i verden: venter... Og klarer ikke la være å smugkikke på pinnen, selv om jeg kakker meg i hodet med de dumme forventningene mine.
Det er noe rart med testen. Noe feil. Det sniker seg frem en strek feil vei. På langs gjennom begge de små 'vinduene'. Sånn skal den vel ikke være? Eller? Og hva er det som skjer nå?? Er det en strek til? Jeg kjenner hjertet banker sykt fort, og jeg må sette meg ned. Det er en strek der. Ikke bare i "Testen funker"-vinduet, men i det andre også! I hjertevinduet. Det er en strek i hjertevinduet! Jeg springer inn på kontoret og tar frem fotoapparatet, for dette merkelige greiene må jeg forevige fortere enn svint! Sånn at jeg har et bevis for at det var en strek der - om den skulle finne på å forsvinne igjen...
For en liten uke siden var jeg skråsikker på at jeg nok en gang hadde en mislykket syklus bak meg. Og nå sitter jeg her med en positiv test i hendene. Livet e forunderligt.
Planen min om å grine på Åshilds skulder, går i oppfyllelse, men ikke med tunge skuffelsestårer, men med spente gledestårer. Følelsen av å svinge mellom tro og vantro, håp og minner om brutale erfaringer, glede og angst. Hele spekteret av følelser på én gang. Og likevel med et fantastisk håndfast bevis - en positiv graviditetstest. Jeg er gravid!
...
På vei hjem kjøper jeg inn til en deilig middag, samt en nydelig bukett roser. Jeg gleder meg til å fortelle OP den store nyheten. Men, as usual - ting går ikke helt som planlagt... For akkurat når vi har satt oss ved bordet, og jeg skal til å gi han den positive testen, ringer det på døra... Og besøket blir sittende, mens jeg tripper og tripper. Og da de endelig går ut døra, kaster jeg meg over OP og forteller den store nyheten. Det er godt å kunne dele. Dette er vårt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar